Det er sprøtt å være tilbake på the Big Island Hawaii. Ikkje mye har forandret seg her, iallefall ikkje ut fra min hukommelse, kanskje utenom meg sjøl. Dette som ein gang var mitt barndoms paradis blir nå sett på med nye øyne og ikkje alt eg ser er like vakkert. Men naturen er fortsatt like fantastisk og eg har fått ein dag der eg hadde 5 timer i bølgene, både med og uten brett. Eg har vore her ein uke nå i relativt rolige omgivelser og fått god avkobling og debriefing fra skipslivet.
Etter å ha fått litt avstand fra YWAM Liberty så ser eg at den siste turen min til skipet, den turen som eg omtalte som bare jobb jobb jobb, har faktisk tent nåke i meg. Ein viktig åpenbaring. Eg har innsett at det viktigste ombord er ikkje jobben som ligger foran oss men menneskene rundt oss. Ingenting er viktigere enn å ta tid til de relasjonene vi danner ombord. Det er så lett å bli overvelda av mengden jobb som ligger foran oss på skipet at vi mister fokus på det viktigste; å elske Gud og å elske vår neste.
Når eg forlot skipet kjente eg at det var vanskelig å dra. Mine vennskap eg danna over de siste 2 månedene og lenger var blitt viktige for meg og eg ville være igjen for å representere på «langtidslaget» som har tilbrakt mest tid på skipet. Våre perspektiver etter å ha vært så lenge på skipet er viktige å få fram. Men eg har fått god bekreftelse på at det var rett tid for meg å dra og eg veit at skipet er i gode hender.
Staff training
På fredag kommer siste medlem i lederskapsteamet for April DTSen og vår trening begynner på mandag. Vi har ein fantastisk uke satt opp for oss med mange tema som er veldig relevant for ein leder av et sånt kaliber som dette. Eg gleder meg til å sette igang og kjempe sammen med og for våre innkommende studenter. Vi har et godt team og det er god oppfølging. Ein veldig bra start.
